Hva kan vi egentlig vite om historiske hendelser? Noen fakta foreligger: Belgia koloniserte Kongo og undertrykket befolkningen i mer enn åtti år. Den første statsministeren i Den demokratiske republikken Kongo, Patrice Lumumba, ble myrdet i 1961. Under den andre verdenskrig var Norge okkupert av det tyske naziregimet. En trøndersk kunstner, Hannah Ryggen, kommenterte hendelsene i sine tepper, arbeider hvor det ikke er noen tydelig grense mellom datidens store narrativ og hennes personlige liv.
Dette vet vi. Men selv om henrettelsen av Patrice Lumumba og den tyske okkupasjonen er et faktum, så er omstendighetene langt mer uklare. Historien settes sammen av historier og dokumenter, historier som kan være løgner, dokumenter som kan falsifiseres. Kollektive minner samles i arkiver som kan manipuleres. Selv faktum vi betrakter som tydelige bevis kan benektes. I en tid med overveldende mengder informasjon, er informasjonen alene ikke nok. Og historien hjemsøker nåtiden. I filmen Spectres, som blir vist under et seminar som er en del av utstillingen, utfolder Augustijnen detaljer om omstendighetene rundt Lumumbas dødsfall. Men viktigere; han viser i sin dekonstruksjon av den undersøkende dokumentarens format hvordan en “sannhet” og oppfatningen av historie som et tydelig definert narrativ er umulig. Det vi følger i filmen er ikke så mye Lumumbas skjebne som det er forsøkene på å dekke det til, mengden med detaljer som forstyrrer bildet. Den mulige sannheten er alltid så vidt ute av fokus, den gjemmer seg i skyggene i likhet med spøkelset som tittelen referer til.
Når det gjelder Hannah Ryggen kommenterte hun ofte politiske hendelser i sine arbeider og skapte egne narrativ rundt dem. Teppene hennes som nylig har fått økt internasjonal oppmerksomhet, og som danner en av utgangspunktene for Augustijnens prosjekt, er sterke og fargerike ytringer hvor historie er reflektert gjennom hennes personlige perspektiv og hennes erfaringer, ytringer som er uttrykt med hennes egenartede stemme.
Den personlige stemmen er som kunstnerisk metode også i kjernen av verkene som er stilt ut i Augustijnens installasjon Summer Thoughts. Augustijnen bruker et annet velkjent format — det personlige brevet. Brevene er skrevet til kurator Marta Kuzma og datert mellom 2012 og 2014. Disse tekstene tilnærmer seg historiske hendelser på en helt annen måte enn informasjonstunge dokumentarer. Brevene ledsages av noen få arkivalier, fotografier og avisutklipp. Hendelser blir beskrevet, reflektert rundt og stilt spørsmål til. Det er bemerkninger til sammenhenger, konnotasjoner og tilfeldige sammentreff, kjensgjerninger og noen misforståelser. Historiske figurer og hendelser glir forbi oss — Lumumba, Hannah Ryggen og den belgiske nazistiske offiseren som ved krigens slutt førte et småfly fra Norge til Spania, hvor han krasjlandet på en strand for senere å bli en helt for dagens nynazister.
Mens dokumentaren påstår å være på søken etter sannhet, er våre forventninger til det personlige brevet at det uttrykker noe autentisk og individuelt. Om det er tilfellet for Summer Thoughts vet vi ikke. Hva Augustijnen peker på ved å ta brevet fra en intim lesesituasjon og stille det ut det offentlige er kanskje at den individuelle ytringen, brevene og dagbøkene som fyller de historiske arkivene, er tvilsomme informasjonskilder.
Seminaret Fishing in the sea of debt med Sven Augustijnen og kurator Corinne Diserens, tar for seg verk av Hannah Ryggen som tilbragte store deler av sin kreative periode ved Trøndelagskysten. Seminaret som henter sin tittel fra Ryggens teppe Fiske ved gjeldens hav (1933) tar sikte på å se hennes verk i sammenheng med dagens politiske og arkivariske sammenhenger. Maurizio Lazzarato presenterer sin forskning om «Governing by debt” og det vises filmer av Sven Augustijnen, Yervant Gianikian og Angela Ricci Lucchi og Abderrahmane Sissako med påfølgende diskusjoner.
Programmet for «10 working days», 18. – 27. mars, 2015, foregår innenfor rammene av det kunstneriske forskningsprogrammet Divisions. For fullstendig program og mer informasjon, se http://divisions.no/workingdays
Sven Augustijnen ble født i 1970. Han bor og arbeider i Brussel. Augustijnen har blant annet stilt ut på Kunsthalle Bern, Wiels Brussels, VOX Montréal, CCS Bard, Annandale-on-Hudson og The Power Plant, Toronto.