Kunsthall Trondheim er glade for å kunne vise Jonas Dahlbergs nye filminstallasjon The Music Box, i det som blir hans første soloutstilling i Norge. Dahlberg, som har vært internasjonalt aktiv i en lang tid og presentert kunstverk ved en rekke anerkjente institusjoner og biennaler, ble kjent for et bredere norsk og internasjonalt publikum for ett år siden da hans forslag ble valgt som de nasjonale minnestedene ved Utøya og regjeringskvartalet. Dahlbergs minnesteder over ofrene for terrordåden 22. juli 2011, Memory Wound, består delvis av et dypt kutt gjennom en liten halvøy som ligger nært Utøya. Utkastet har både blitt bejublet og debattert. Kunstneren har beskrevet kuttet som en “poetisk revne eller avbrytelse”, som sikter på å vise en “følelse av tap som vil fysisk aktivere stedet”. Selv om det kommer tydeligst til uttrykk i forslaget for minnestedene, kan denne følelsen av et fullstendig tap som aktiverer eller vekker et sted til live sies å være i kjernen av Dahlbergs oeuvre generelt.
Som opprinnelig utdannet arkitekt har Jonas Dahlberg en dyp interesse for det romlige. Ved siden av kommisjonerte offentlige kunstverk, har han hovedsakelig jobbet med filmer som ofte har omhandlet forskjellige former for romlighet. Narrasjonen begrenser seg gjerne til en sakte kamerabevegelse — kameraet søker gjennom stedet, ikke ulikt en overvåkningshandling (nok et yndet tema) — med et nært sagt desinteressert blikk. Dahlbergs rom er tomme med unntak av noen få objekter, men fylt med en form for tilstedeværelse som man forventer å finne i et rom like før eller etter en handling finner sted, en kvalitet som minner om en scene. Ikke overraskende så har Jonas Dahlberg skapt kulissene for Verdis Macbeth ved Grand Théâtre i Genève for noen år siden. Faktisk har alle hans filmer til nå funnet sted i en form for iscenesatte omgivelser — nøyaktig konstruerte modeller som har medvirket til tilskuerens følelse av at det er noe som ikke stemmer. En sprekk i persepsjonen og vekslingen mellom det som er intenst til stede og det som mangler har gitt disse rommene en tosidig karakter hvor de er fremmede og samtidig kjente erfaringer, steder vi på en eller annen måte kjenner igjen.
I hans nye film, The Music Box, har Jonas Dahlberg valgt en annen metode. Denne gangen er rommet mindre og strengere avgrenset, og det er ikke en konstruert modell men innsiden av et allerede eksisterende objekt, en mekanisk spilledåse. Spilledåsen var en gave fra kunstnerens bestefar til hans mor, og den har alltid vært til stede i familiens hjem. Den er et lite leketøy hvor forhøyningene på en roterende sylinder skaper lyd ved å slå mot en kam av metall. Den trekkes opp ved hjelp av en hendel på baksiden — bildet av hendelen som måler tidens begrensning ligner timeglassets måte å fungere på.
Hoveddelen av installasjonen er en film som foregår på innsiden av spilledåsen. I en avansert prosess har mekanismene i leketøyet blitt filmet i korte segmenter med forskjellige fokuspunkter hvorpå alt har blitt integrert til en film og bevegelse gjennom redigeringsprosessen. Filmen opererer med et dypt fokus — alle flater er i fokus samtidig – noe som skaper et hyperrealistisk billedspråk, en type bilde som det menneskelige øye hverken kan lage eller begripe. Liksom blendet av for mange detaljer reiser vi inne i maskinen, hvor proporsjoner og retninger er umulige å fatte. Som samtidige slektninger av hovedpersonen i Chaplins Modern Times er vi fortapt i et kosmos som vi ikke kan danne oss et overblikk av.
The Music Box er produsert av Konstmuseet i Norr. Vi er takknemlige for å kunne presentere verket i samarbeid med museet.
Jonas Dahlberg (Sverige 1970) har blant annet stilt ut på Manifesta 4 (2002), Veneziabiennalen (2003), Bienal de São Paolo (2004), Moderna Museet Stockholm (2005), Kunsthalle Wien (2008) og ved Kunstmuseum Bonn (2013).