Kunsthall Trondheims siste utstilling denne våren vil være en presentasjon av en ny installasjon av Simen Engen Larsen. Verkets tittel henviser til den geologiske termen vannskille, en linje som ofte følger en topografisk egg for eksempel på et fjell og som avgjør hvilken retning vann renner. Regn som faller på den ene siden av linjen av et vannskille vil ende opp i en annen elv eller sjø enn det vannet som faller ned på den andre siden.
Simen Engen Larsen jobber for det meste med funnet materiale, bilder fra gamle aviser og bøker som han modifiserer på en slik måte at lesningen og forståelsen av bildet endres. Det kan skje gjennom at han legger til noe til bildet gjennom å la det danne et utgangspunkt for videre tegning eller maleri på billedflaten. Det kan også skje gjennom at noe blir fjernet ved at visuelle elementer klippes ut og isoleres. Forandringene i bildet er ikke alltid lett å oppdage, de er diskrete — det er de hårfine forskjellene som angir en lesning fremfor en annen som opptar kunstneren. Dersom man ser hvert bilde som en historie, så er historien her endret med en tynn blyantstrek — i likhet med det vannskillet som bestemmer den fremtidige retningen og konteksten.
Endringen av bildets kontekst kan også ta form som en endring av retningen for bildet gjennom å presentere det som liggende på gulvet eller på en konstruert flate, noe som tillater at betrakteren også bidrar til en endret meningsdannelse i møte med bildet ved å bevege seg i forhold til det. Endringen i seerens betraktning bidrar til å destabilisere bildet — dets mening blir flytende som vannet som også er til stede i de fleste av Simen Engen Larsens arbeid.
Gravitasjonskraften som forårsaker vannets strøm påvirker også menneskene som manifesterer seg i verkene. Fallende eller flytende, sett på avstand eller uten gjenkjennelige trekk, uttrykker de en sårbarhet som kan forstås som en grunnleggende menneskelig tilstand. Fragmentert og underlagt krefter utenfor den individuelle kroppen, danner figurene noe i nærheten av et alfabet, ikke som språklige men som særegne menneskelige tegn. Verkene veksler mellom det fysiske — fragmenter stiger tidvis ut fra papiret og manifesterer seg som skulpturelle element — og det lettflyktige.
Bildet, kroppen, og historien sameksisterer med og innenfor arkivet. Disse verkene trer frem fra kunstnerens samling av bilder, en voksende og foranderlig enhet hvor forbindelser og nye historier tar form og samtidig svinner hen. De opprinnelige historiene eroderer over tid, for til slutt å bli erstattet av nye fortolkninger og narrativer.
Simen Engen Larsen (f. 1983, Kabelvåg, Lofoten) er utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim 2013.