Hieronymus Bosch, The Temptation of St. Anthony, ca. 1501. Museu Nacional de Arte Antiga, Lisbon. Photo: Wikimedia Commons.
"Det andre symposiet om spirituelle teknologier" ser nærmere på heksekunstens historie i Norge og Europa, og tar for seg kapitaliseringen av helse i middelalderen og ringvirkningene vi ser av det i dag. Symposiet samler kunstnere, etnobotaniske historikere, urtekyndige og forskere fra beslektede felt, og byr på foredrag, paneldiskusjoner, en trolldomsprosessvandring i lokalområdet, ritualistiske performancer og en planteseremoni med utspring i etnobotaniske og animistiske metoder.Symposiet organiseres av Invisibledrum Art Platform i samarbeid med Kunsthall Trondheim og Den norske historiske forening (HIFO). Med støtte fra Trondheim Kommune og Trøndelag Fylkeskommune.
Her undersøkes det hvordan menneskehetens historie er blitt flettet inn i giften og medisinens historie. Selv om meldrøye tidlig ble nevnt i hellige medisinske nedtegnelser, ble soppen i middelalderen ofte forbundet med religion, det overnaturlige eller demonologi. Ifølge bevisene som ble brukt i de norske hekseprosessene ble heksekunster "lært" ved inntak av meldrøye, vanligvis i form av små svarte legemer i brød, øl og andre kornprodukter. For å forklare virkningene av den hellige soppen må man først en tur innom Hades' verden. Dette programmet byr på en etnobotanisk diskurs rundt ergotisme og menneskets forhold til planter, oppfatninger om giftstoffer, samt forståelsen av medisin og forbundsfeller fra planteriket sett i historisk sammenheng. Deltakerne diskuterer hvor pharmakós-ritualet stammer fra og på hvilke måter gift kan stå for helbredelse, magi og vitenskap.
Trykk her for gratis påmelding til fysisk deltakelse on-site på Kunsthall Trondheim
Trykk her for registrering til deltakelse ONLINE via Zoom
13.00–15.00
2. program: Claviceps purpurea: Den hellige soppen
Her undersøkes det hvordan menneskehetens historie er blitt flettet inn i giften og medisinens historie. Selv om meldrøye tidlig ble nevnt i hellige medisinske nedtegnelser, ble soppen i middelalderen ofte forbundet med religion, det overnaturlige eller demonologi. Ifølge bevisene som ble brukt i de norske hekseprosessene ble heksekunster "lært" ved inntak av meldrøye, vanligvis i form av små svarte legemer i brød, øl og andre kornprodukter. For å forklare virkningene av den hellige soppen må man først en tur innom Hades' verden. Dette programmet byr på en etnobotanisk diskurs rundt ergotisme og menneskets forhold til planter, oppfatninger om giftstoffer, samt forståelsen av medisin og forbundsfeller fra planteriket sett i historisk sammenheng. Deltakerne diskuterer hvor pharmakós-ritualet stammer fra og på hvilke måter gift kan stå for helbredelse, magi og vitenskap.
Ergot og ergotisme i Norge og andre steder: En mørk historie
Torbjørn Alm
Foredrag og gruppediskusjon
Varighet: 60 min
Sted: På nett og strømmet på Kunsthall Trondheim
Dette foredraget setter søkelyset på ergotisme—sykdommen eller forgiftningen forårsaket av inntak av meldrøye, også kalt ergot, (Claviceps purpurea), en parasittsopp som angriper mange slag gress, blant annet de fleste kornarter. Forgiftning hos mennesker har forekommet ofte gjennom Europas historie, og har tatt livet av og lemlestet tusener. Alm gir et oversiktsbilde av ergotismens historie i Norge, fra tidlige hentydninger i sagaene til et rikt utvalg av de uforutsigbare, men også umiskjennelige og ofte grusomme symptomene nevnt i hekseprosessene, med mer.
Torbjørn Alm er professor og botaniker, samt Head Curator of Programs ved Universitetet i Tromsø. Han står også bak herbariet for vaskulære planter ved Tromsø Museum. Alm har forsket på sammenhengen mellom meldrøye og saker i de historiske arkivene fra hekseprosessene i Finnmark. Han er interessert i samspillet mellom mennesker og planter, blant annet folkelige plantenavn og bruken av planter til ulike formål, fra medisin til verktøy.
Meldrøye: Den mystiske giftens avglemte forkledning
Júlia Carreras
Foredrag og gruppediskusjon
Varighet: 60 min
Sted: På nett og strømmet på Kunsthall Trondheim
Dette foredraget har som mål å gi en oversikt over utviklingen og oppfatningen av gift/medisiner gjennom historien, med meldrøye som ledemotivet som symboliserer en slik forvandling. Carreras analyserer soppens tidlige rolle som gift/medisin, dens plass i de De elevsinske mysterier, sammenhengen mellom heksekunst og ergotismeepidemier i middelalderen, og hvordan dette har påvirket senere folkemagi, i moderne tid frem til i dag, og folkereligion i enkelte samfunn, med Pyreneene som et eksempel.
Júlia Carreras er forsker, utøver og lærer innen pyreneisk metzineria (giftmaking) og bruixeria (heksekunst). Hun studerte engelsk og lingvistikk ved universitetet i Barcelona. Hun er deleier av og var med og stiftet Occvlta, et initiativ som har hatt som fokus å produsere kvalitetsurteprodukter og -artefakter siden 2013, samt å bidra med formidling av heksekunster og okkult urtekunst og tradisjons historie til allmennheten gjennom samarbeid med museer o.l. Hun har forelest to ganger ved Viridis Genii Symposium i Oregon (i 2018 og 2019). Hun er en av grunnleggerne av Gremi de l’Art, et initiativ med målsetning om å spre magiske tradisjoner og kunnskap fra Den iberiske halvøy gjennom akademisk innsikt samt både individuell og kollektiv praktisering. Hun er for tiden bosatt i de spanske Pyreneene, der hun samarbeider med sitt lokale museum (Ecomuseu de les Valls d'Àneu) om å organisere etnobotanikkvandringer, folkemagiverksted og guidede omvisninger. I sitt arbeid har hun et fokus på å få folk til å åpne øynene for, og minnes, de glemte hekse- og plantekunstene.