I en tid der kunstig intelligens i stadig større grad former samfunnet, melder spørsmålet seg: Hva skiller egentlig ekte intelligens fra dens fravær?
Madeleine Anderssons 10K VIRGIN BRAINS undersøker dette spørsmålet gjennom tusenvis av hvite plastbeholdere som fyller Kunsthall Trondheim. Verket speiler Hjernearkivet ved Syddansk Universitet, som rommer 9 479 såkalte "jomfruelige" hjerner – hentet fra pasienter diagnostisert med psykiske lidelser, men som aldri har vært påvirket av medikamentell behandling.
Beholderne utgjør en uhyggelig, labyrintisk installasjon i kunsthallens underetasje. Her trekkes publikum fra den ytre verden inn i en indre konfrontasjon – gjennom møter med fragmenter av hjernerelatert billedmateriale, for det meste hentet fra internett. I dette landskapet strekker også animerte laboratoriehansker seg inn fra veggene, som løsrivne hender uten kropp – spøkelsesaktige lemmer som både minner om hjerneetende zombier og de gripende hendene til nevroser, hemninger og moral.
Andersson undersøker spenningen mellom intelligens og idioti – og særlig de feiltrinnene som har oppstått i vitenskapens navn, i jakten på å forstå hva bevissthet egentlig er. Et gjennomgående motiv i hennes praksis er forestillingen om hjernen som et fartøy for sinnet – en slags maskin man kan tukle med, reparere eller oppgradere. Fra den franske filosofen og matematikeren René Descartes’ forslag tidlig i opplysningstiden – om at epifysen, en liten kjertel i hjernen, fungerer som en kommandosentral eller "sjelens sete" – og fram til dagens forskning på nevrale nettverk som grunnlag for datasystemer og kunstig intelligens, har vitenskap og filosofi ofte forvekslet den biologiske hjernen med den langt mer abstrakte og uhåndgripelige idéen om sinnet i forsøket på å forstå selvbevissthet.
Noen av teoriene er blitt tilbakevist underveis – som i tilfellet med epifysen, som vi i dag vet regulerer søvn og døgnrytme gjennom produksjonen av melatonin. Likevel finnes det fortsatt teorier som forsøker å forklare vår indre stemme som en veiledende kraft eller guddommelig inngripen som styrer hjernens kontrollmekanismer. Denne indre stemmen er imidlertid ikke en stemme i det hele tatt, men en internalisert uttrykksform for sosiale krefter – hvorav noen har en tydelig interesse i å fornekte sammenhenger mellom for eksempel depresjon og politikk. De samme samfunnskreftene bidrar også til å opprettholde idéen om hjernen som et materielt system som kan hackes, justeres, forbedres og dekonstrueres for å redde menneskeheten og skape ny teknologi. Forskningen i dag er derfor ikke så ulik den man drev med på 1600-tallet.
10K VIRGIN BRAINS dekonstruerer og parodierer vitenskapens påståtte objektivitet i utforskningen av bevissthet, etikken bak medisinske eksperimenter – og selve forståelsen av hva liv er. Utstillingen er basert på et større dokumentarisk prosjekt av Andersson med tittelen Degenerative Knowledge Production, og retter oppmerksomheten mot hjernen som et negérbart objekt – noe som kan nås, manipuleres og ødelegges – som et utgangspunkt for å undersøke selvbevissthet.
Verket ved Kunsthall Trondheim fungerer som en projeksjonsflate for betrakterens egen bevissthet – en invitasjon til å speile seg i den skiftende massen som vises på skjermene, eller som antydes i de stablede beholderne. En hjerne som ser på seg selv.
10K VIRGIN BRAINS er utviklet i samarbeid med O–Overgaden i København og Index – The Swedish Contemporary Art Foundation i Stockholm, og vises med støtte fra Statens Kunstfond (Danmark), Norsk kulturråd, Svenska kulturrådet og SpareBank 1 SMN.
10K VIRGIN BRAINS er kuratert av Joe Rowley i samarbeid med Adam Kleinman.
En spesiell takk går til Roy Even Aune, Mandus Ridefelt, Dagmar Moldovanu, Leo Elia og Birk Horst.