Geocinema
Making of Earths

Videobilder og fotografier som er laget av individer rundt omkring på kloden, dokumenterer verdens overflate på en stadig mer detaljert måte. Sammen fungerer dette bildematerialet som et desentralisert kinematografisk apparat. Ulike teknologier bidrar til denne innsamlingen av data i varierende skala, og zoomer inn og ut for å skape diskrete øyeblikksbilder av diverse steder og hendelser, samt å dokumentere planetariske prosesser over lengre tidsperioder. Diverse foretak og regjeringer mater innhold inn og henter innhold ut av dette vidt distribuerte bildenettverket for å måle territorier og spore begivenheter. Sett bort fra det politiske aspektet av denne overvåkningen – av alt fra individer til globale til astronomiske anliggender – blir denne enorme samlingen av visuell, auditiv og geografisk data brukt i stadig større grad til å prøve å spå fremtiden. Meteorologisk informasjon kombineres med topografisk kartlegging og andre data for å forutsi sannsynlige situasjoner som kan komme til å få stor betydning politisk og økonomisk sett.

Forsøk på å kombinere ulike typer informasjon for kunne å skue inn i fremtiden er ikke noe nytt. Tidlige kybernetiske eksperimenter som Chiles CyberSyn; et sent 1950-talls forsøk i regi av Allendes sosialistiske regjering på å regulere nasjonaløkonomien ved hjelp av en datamaskin, kan nevnes som et slikt utopisk – dog mislykket – eksempel. I dag foregår slike utregninger i større skala enn noensinne, og omfatter også økologiske endringer – med mål om både å dempe skadeomfanget av global oppvarming og å unngå politiske konflikter, men også med mål om å kalkulere økonomisk gunstighet i kjølvannet av økologiske og sosiale katastrofer.

I utstillingen Making of Earths på Kunsthall Trondheim utforsker kunstnerkollektivet Geocinema (Asia Bazdyrieva og Solveig Suess) la longue durée i den moderne forestillingen om at fremtiden kan kontrolleres. Om kritikk fra feminister og queer-teoretikere har vist oss at forsøk på å planlegge altomfattende system var mangelfulle i utgangspunktet, tydeliggjøres dette ytterligere i dagens pågående klimakatastrofe, reaksjonære politiske situasjon og sosiale usikkerhet på en måte som er stadig mer påtakelig. Tidligere selvfølgeligheter og løfter om fremskritt vitrer bort, og vi sitter igjen med tilstander som for mange føles destabiliserende. Kløften mellom den faktiske opplevelsen av overveldende usikkerhet og massene av data som samles for å profittere på denne ustabiliteten, blir bare større. De visuelle kulturene som nå oppstår, er gjennomsyret av verdier og antakelser om nåtiden og fremtiden. De brukes i stor grad til å mediere planetarisk kartlegging for politisk og økonomisk vinning.

I sin første separatutstilling videreutvikler Geocinema sin idé om geosensing («geosansing») som et planetarisk kinematografisk apparat. Med utgangspunkt i forskning utført primært i Kina og Thailand, med fokus på «Ett belte, én vei»-prosjektet, viser Bazdyrieva og Suess hvordan tanken om en kontrollerbar fremtid arter seg gjennom bilder fra ulike steder og ulike media. Utstillingen er delt inn i tre soner: Forecaster, Calibration og Stitcher. Utstillingen tar for seg de politiske, sosiale og økonomiske dimensjonene som er skapt av et teknologisert og utspredt øye, inkluderer videoer, en podkast med Jussi Parikka samt referanselitteratur av TJ Demos, Jennifer Gabrys, Ute Holl, Xiao Liu, og Parikka, blant andre.