Emilija Škarnulytė: Riparia (2023), stillbilde. Film, 4K, 10’14’’
The Goddess Helix fletter sammen en flerårig serie med pågående arbeider av Emilija Škarnulytė, og er den første presentasjonen av denne serien på ett sted. Utstillingen består av film, skulptur og holografiske bilder, med spesielt fokus på tre samhørige videoinstallasjoner inspirert av forskningen til Marija Gimbutas (1921-1994), en litauisk antropolog som tolket den utstrakte og sentrale bruken av gudinne- og slangemotiver i neolittisk kunst. I denne filmserien fremstiller Škarnulytė et mytisk vesen – dels menneske, dels vanndyr – som loser publikum gjennom livets krusninger og strømninger. Serien har to sentrale kunstverk som ankerpunkter: The Code (2024), et nytt bestillingsverk der animerte pytonslanger forestiller magiske symboler som forvandles til en genetisk sekvens, og Aldona (2013), en gripende hyllest til kunstnerens bestemor, som har hatt mye å si for Škarnulytės egen livsreise. De ulike historiene som presenteres i utstillingen utforsker tema som tilpasning, overlevelse og myter, og søker å inspirere til nye måter å navigere kriser av miljømessig og sosial art i en tid der stadig flere føler seg desillusjonert.
Orakler, om enn flyktige, viser vei gjennom utstillingen samtidig som de avslører like mange snirklete stier som de gir svar. Paradoksene de stiller til skue, virker fantasifulle, men som poeten Muriel Rukeyzer sa: «universet er bygget opp av historier, ikke atomer». Politikk og vitenskap har også utspring fra gåter, men påvirker likefremt folks liv. Škarnulytės mytiske narrativer går autoriteten til «atomer» etter i sømmene. Kunstneren oppfordrer oss til å gjenoppdage oss selv gjennom hvordan vi ivaretar, oppfatter og eksisterer på og med planeten, dens økosystemer og kosmos. De mytiske skapningene og veiviserne er et narrativt redskap som forsiktig skreller av lagene i mytene rundt historiene vi skaper – og er avhengige av – for å navigere våre liv.
Emilija Škarnulytė (f. 1987) er en litauisk kunstner og filmskaper hvis arbeider befinner seg i krysningspunktet mellom dokumentar og spekulativ fiksjon. Hennes videoverk leder publikum gjennom tidligere atomkraftverk, glemte undervannsbyer og forbløffende naturfenomener. På disse mystiske stedene, der det menneskelige og ikke-menneskelige møtes, tar Škarnulytė et dypdykk ned i modernitetens myter og levninger.
Škarnulytė mottok Ars Fennica-prisen i 2023 og Future Generation Art Prize i 2019. Hun har nylig utstilt ved blant annet Gwangju-biennalen i Sør-Korea (2023), Helsinki-biennalen (2023) samt Henie Onstad-triennale for fotografi og nye medier (2023). Arbeidene hennes har blitt vist på prestisjefylte kunstinstitusjoner som Mori Museum i Tokyo, Tate Modern og Serpentine Gallery i London, Centre Pompidou i Paris og Museum of Modern Art (MoMA) i New York. I tillegg var Škarnulytė medstifter for Polar Film Lab, et kunstnerkollektiv med fokus på bruk av analog filmpraksis i Tromsø. Hun er også en del av kunstnerduoen New Mineral Collective.
_____
Utstillingen er støttet av Kulturdirektoratet.
The Goddess Helix er kuratert av Adam Kleinman, direktør Kunsthall Trondheim, med Joe Rowley, program- og produksjonsansvarlig Kunsthall Trondheim.
Kuratorene vil gjerne takke:
Rosendal Teater, Kunsthallens team, Annika Svendsen Finne, Mickis Gullstrand, Ida Vie ved TYVEN, Nilsson Trelast og Ew Glass & Plast
Kunstneren vil gjerne takke:
Emilija Škarnulytė Studio team, Linas Lapinskas (arkitektonisk veiledning), Vytautas Tinteris (audiovisuell produksjon) og Erik Vojevodin (produksjonskoordinator)