Pia Arke: Nuugaarsuk / Pinhole Camera Photograph / The Point (1990). Fotografiserie på fire hullkamera-bilder. Sølvgelatin-baryttpapir, 49,5 x 59,5 cm (uten ramme). © Brandts – Museum for Kunst og Visuel Kultur, Odense
Kunsthall Trondheim har gleden av å presentere den første soloutstillingen med den dansk-grønlandske kunstneren Pia Arke (1958–2007) i Norge. Utstillingen, med tittelen Wonderland, viser fotografier og filmarbeider fra perioden 1990 til 2005.
Forholdet mellom Danmark og Grønland og deres felles historie, ligger i kjernen av Pia Arkes kunstneriske praksis, spesielt undersøkte hun hvilke måter den vestlige tilstedeværelsen hadde formet grønlandsk identitet og hva det vil si å være etnisk. Hun stilte spørsmål knyttet til hvordan historie skapes og hvem den tilhører. Arke så på hva som skjer med et sted og dets folk når det utsettes for systematisk kartlegging og vitenskapelig utforskning av en fremmed makt, og hva som skjer når den fremmede har makten til å bestemme fremstillingen av den andre.
Historien om Danmarks kolonialistiske fortid på Grønland var lite kjent, og ble sjeldent talt om. Stillheten kom også fra den grønlandske siden, der denne historien var forbundet med skam. Pia Arke ønsket å bryte stillheten som preget historien mellom Danmark og Grønland, som også hun selv hadde blitt født inn i. Kolonihistorien finnes primært beskrevet gjennom kilder av tilreisende europeere. Arke ønsket å hente ut de små historiene som ikke hadde blitt fortalt tidligere.
Født ikke langt fra byen Scoresbysund (grønlandsk: Ittoqqortoormiit) i Nordøst-Grønland, var Pia Arke et resultat av relasjonen mellom Grønland og Danmark, med grønlandsk mor og dansk far. For Pia Arke var historien mellom de to landene et personlig anliggende, direkte knyttet til egen familiehistorie. Hennes kunstneriske praksis var en form for bearbeiding av kolonihistorien, men også en gjenreisning for kunstneren selv og for hennes forfedre. Arkes kunstnerskap er et arbeid mot det kollektive hukommelsestapet som stillheten hadde ført til.
Utstillingstittelen, som er lånt fra arbeidet Wonderland (1996), peker det til det arktiske landskapet som symbol på ressurser og velstand sett gjennom de internasjonale interessene som den vestlige tilstedeværelsen var resultat av. Tittelen peker også mot det arktiske landskapet som et sted hjemsøkt av minner om barndom, ideen om hjem og identitet. Landskapet er bakteppet og utgangspunktet for relasjonen mellom Danmark og Grønland, og det endres og skapes på ny ut fra hvem som får fortelle.
Utstillingstittelen peker også mot kunstnerens selvbygde camera obscura, eller hulllkamera, som hun bygde i København i 1990. Dette fikk hun fraktet til Grønland, i et ønske om å frakte det til alle stedene hun hadde bodd på Grønland som barn. Hullkameraets dimensjoner var bestemt ut fra kunstnernes kropp, og var så stort at hun kunne stå oppreist inni det.
Eksponeringstiden tok ca. 15 minutter. Da Pia Arke satt inni kameraet kunne hun se bildet ta form. Med kroppen kunne hun skape skygger i bildet, ved å la filmen bli eksponert for mindre lys noen steder enn andre. Hullkameraet er tilstede i mange av arbeidene som vises i utstillingen som metode, men også som rekvisitt og bakgrunn. Serien Nuugaarsuk / Pinhole Camera Photograph / The Point (1990) viser Nuugaarsuk Point ved Narsaq i Sør-Grønland, hvor kunstnerens barndomshjem hadde blitt revet for lenge siden. Arke plasserte kameraet på eksakt samme sted som der barndomshjemmet hadde stått. Bildene viser den samme utsikten som kunstneren kunne se ut fra vinduet som barn, og blir dermed en poetisk blanding av minner, det fysiske stedet og kunstnerens kropp.
Gjennom å plassere seg selv i fremkallingsprosessen fikk kunstnerens kropp en sentral plass i bildet, og her er det hun som har makten til å bestemme fremstillingen av motivet. Det handlet også om å ta historien tilbake, for hva er man om man ikke får eie sine minner, sin historie?
____
En lenger versjon av utstillingsteksten er tilgjengelig i utstillingsbrosjyren.
Stor takk til Søren Arke Petersen og the Estate of Pia Arke, København, Natascha Bondo Bjørn, Brandts – Museum for Kunst og Visuel Kultur, Odense, Erik Gant, Anders Jørgensen, Kuratorisk Aktion (Frederikke Hansen og Tone Olaf Nielsen), Danmarks Ambassade i Norge og LIAF – Lofoten internasjonale kunstfestival.