Fra venstre til høyre: 1. Dea Trier Mørch, Vinterbarn (1976). Lineoleumstrykk, 50 x 34,6 cm (uten ramme). Courtesy Dea Trier Mørch og BONO. 2. Foto: André Percey Katombe (Sonrise Picture) / The Oslo Desk
Vi har gleden av å invitere til åpning av årets siste utstillinger, Dea Trier Mørch – Inn i verden og LIFT EVERY VOICE, på Kunsthall Trondheim, 26. november.
Åpningen er oppdelt i to tidsluker, som publikum kan velge imellom.
––––
Program
Tidsluke 1
17.00–18.30
Fokus på Dea Trier Mørchs utstilling
17.30 Åpningstale
18.00 Konsert med Trondheim Sinfonietta
”Workers Union” av Louis Andriessen
Tidsluke 2
19.00–20.30
Fokus på utstillingen LIFT EVERY VOICE
19.30 Åpningstale
20.00 Konsert med Trondheim Sinfonietta
”Buddha” av Julius Eastman
Trondheim Sinfonietta:
Ane Fiskum Sunde fløyte, Stig Førde Aarskog klarinett, Bergmund Skaslien bratsj, Bendik Lund Haanshus gitar, Else Bø piano og Espen Aalberg slagverk
Les mer om konsertene nederst.
Arrangementet er gratis og åpent for alle, men krever forhåndspåmelding. Se på linkene til høyre for forhåndspåmelding.
Kunsthall Trondheim følger FHIs retningslinjer for smittevern. Hold minst én meters avstand til andre besøkende, husk god hånd- og hostehygiene, og hold deg hjemme dersom du er syk.
––––
Dea Trier Mørch – Inn i verden
Utstillingen Inn i verden med Dea Trier Mørch (1941–2001) ble til på Louisiana i Danmark i 2019. Det er en atypisk museumsutstilling fordi kunstneren ikke hørte til kunstestablissementet og fordi verkene ikke er unike mesterverk. Tvert imot trykket Trier Mørch verkene sine i store opplag og var en folkekjær kunstner, som brukte plakatkunsten, nærmest som et massemedium. I Norge er hun best kjent for romanen Vinterbarn fra 1976, og som medlem av kunstnerkollektivet Røde Mor, som på 70-tallet turnerte i hele Skandinavia med sitt provoserende teatersirkus. Trier Mørch var opptatt av at kunsten hennes skulle være tilgjengelig for vanlige mennesker gjennom en hverdagslig og lettforståelig motivverden. Hun ønsket at den skulle gjøre en konkret forskjell i verden, og var brennende opptatt av internasjonal solidaritet både som feminist og sosialist.
Utstillingen har tidligere blitt kuratert Marie Laurberg, og vist ved Louisiana, Kunsten Museum of Modern Art Aalborg, Holstebro Kunstmuseum og Kunstmuseum Brandts. Utstillingen er produsert av Louisiana i nært samarbeid med Kunsten Museum of Modern Art Aalborg og Dea Trier Mørchs familie. Kurator for utstillingen på Kunsthall Trondheim er Carl Martin Faurby.Takk til Michelle Tisdel fra Lift Every Voice (LEV), Marie Laurberg, Lærke Rydal Jørgensen og Marie Mose Hyllested fra Louisiana, Helle Sangild og Lars Lundsgaard fra Kunstmuseum Brandts, Sissel Fjærem Giæver og Sara Trier.
LIFT EVERY VOICE
Utstillingen LIFT EVERY VOICE viser frem plakater og sosial dokumentasjon fra demonstrasjonen "We Can’t Breathe. Justice for George Floyd", som fikk over 15 000 demonstranter til å samle seg den 5. juni 2020. Utstillingen diskuterer protestplakatene som eksempler på ytringsfrihet og erfaringsnarrativer. Plakatene uttrykker raseri, sårbarhet og solidaritet, og dessuten bekymringer rundt rasisme, tilhørighet og sosial rettferdighet. Ved å stille ut disse plakatene utforsker ”LIFT EVERY VOICE” hvordan demonstrasjonene i Oslo, Trondheim og mange andre norske byer utgjør en ny kritisk begivenhet for antirasisme i Norge. Plakatene, bildene og videomaterialet fremhever engasjementet blant folk, mens utstillingen ivaretar samfunnets narrativer.
Utstillingen er kuratert av Michelle A. Tisdel (lev-no.org) og Carl Martin Faurby (Kunsthall Trondheim) i samarbeid med Ka Man Mak, grunnlegger av Oslo Desk (oslodesk.com).
––––
Trondheim Sinfonietta er et kammerensemble med samtidsmusikk som spesialfelt, og fungerer som en kreativ møteplass for Trondheims profesjonelle musikkmiljø. Gjennom samarbeidet utforsker ensemblet og Kunsthall Trondheim nye konsertformater og kunstneriske dialoger.
”Workers Union” av Louis Andriessen
”Workers Union” har en politisk symbolikk hvor alle spiller sammen: en samlet stemme leverer det samme ettertrykkelige budskapet. Andriessen sier selv at verket er: ”en kombinasjon av individuell frihet og streng disiplin: dens rytme er nøyaktig; tonehøyden er derimot bare angitt omtrent på en felles 2notelinje. Først når hver musiker opptrer med en slik intensjon at deres rolle er viktig, vil arbeidet skille seg ut, akkurat som i politisk arbeid”.
”Buddha” av Julius Eastman
Julius Eastman (1940 – 1990) var en radikal og bramfri komponist, som har blitt sammenlignet med John Cage og Philip Glass. Med egne erfaringer som åpent homofil svart mann, lagde Eastman musikk som direkte kommenterte på sin politiske samtid. To av hans mest kjente verker ”Evil nigger” og ”Gay Guerrilla” skapte sterke reaksjoner på begge sider av borgerrettighetsbevegelsen i USA.