Bodil Furu: Stillbilde fra Mangeurs de Cuivre (2016). HD video, 82 minutter. © kunstneren og BONO 2018.
I forbindelse med gruppeutstillingen Strømmer av følelser, kropper av malm, ønsker Kunsthall Trondheim velkommen til screening av Mangeurs de Cuivre (2016) av Bodil Furu. Kunstneren vil være tilstede, og gi en kort introduksjon til verket.
Varighet: 82 minutter
Kongo har rike forekomster av mineraler med en tilhørende lang historie med borgerkrig og internasjonale interessekonflikter. I denne filmen tegner den norske kunstneren Bodil Furu et omfattende portrett av den multinasjonale gruvedriften sørøst i Kongo.
Dagens væpnede konflikter i øst Kongo opprettholdes av internasjonale interesser. I all hovedsak er det multinasjonale selskaper som utvinner det meste av kobberet i området. Med et politisk ustabilt klima sikres enklere tilgang til landets utallige mineralforekomster.
Filmen Mangeurs de Cuivre portretterer flere aktører i kobbergruveindustrien. Disse representerer ulike syn på kobberets rolle og fremtidige betydning. Vi møter kommunikasjonsrådgiver Damien Kahambwe som jobber for et kinesisk gruveselskap. Gjennom hans møte med landsbybefolkningen ser vi hvordan multinasjonale selskaper søker å legitimere sin aktivitet ved å vinne tillit og støtte hos de lokale. Den tradisjonelle landsbylederen Chief Mpala har stor symbolsk makt, men ingen formell myndighet. I et samfunn hvor lokale tradisjoner møter moderne lovgiving og tilstedeværelse av multinasjonale interesser utspiller seg fritt, ser vi hvordan han kjemper for å bedre forholdene til landsbyen sin. Forretningsmannen Eric Monga har profitert på internasjonalisering av gruveindustrien i Kongo. Han ønsker å være et forbilde for andre kongolesere og motivere til at de også kan kapitalisere på landets mange naturressurser.
Historisk sett er betegnelsen Mangeurs de Cuivre (kobberspisere) den pre-koloniale måten å foredle kobber på. Den kan dateres til 1300-tallet og ble utført som et ritual. Etter at Belgia kolonialiserte landet og industrialiserte gruvedriften, ble praksisen forbudt. Filmen portretterer ritualet slik det utføres av en lokal forening som vil holde det i live. Som et annet historisk bakteppe blir vi kjent med legenden om ånden Lunsebele som kontrollerer mengden kobber i jorda. Fremført av skuespillere i et massivt gruvelandskap blir Lunsebele stående som en historisk påminnelse om den tilsynelatende evigvarende interessekonflikten forårsaket av mineraler i Kongo.
Med Kongos historie som bakteppe får vi innsikt i mikrohistorier som belyser de overordnede globale interessene, konfliktene og den konkrete situasjonen landet befinner seg i dag.
Filmen er støttet av Billedkunstnernes Vederlagsfond, Office for Contemporary Art Norway (OCA) og Centre d’Art Contemporain Geneve, Sveits.
Filmen er produsert av Furu Productions, og en co-produksjon med Centre d’Art Contemporain Geneve og Centre d’art Waza de Lubumbashi, Kongo.