I denne visuelle presentasjonen vil skribent og kurator Mike Sperlinger undersøke verket til den forsømte kunstneren/forskeren/healeren Marianne Wex.
Tidlig på 1970-tallet begynte Marianne Wex å ta fotografier av menneskene i gatene til hjembyen sin Hamburg. Senere begynte hun å klassifisere fotografiene i forhold til hvilke kroppsspråk hun oppdaget.I spennet over fem år, og blant tusenvis av fotografier, begynte hun å legge merke til en enorm forskjell i hvordan kvinner og menn inntok offentlige rom. Wex gikk videre i sine funn gjennom å supplere sine egne fotografier med bilder fra fotojournalistikken til reklamer, kunsthistoriske reproduksjoner, stillbilder fra filmer, bilder fra familiealbum, pornografi, osv. Resultatet ble en enorm og hybrid forskning, både en sosiologisk studie og en feministisk polemikk, som ble utstilt gjennom bildekollasjer på paneler (først utstilt på utstillingen Women Artists International 1877—1977 i Berlin) og deretter i form av en banebrytende bok. Siden tidlig på 1980-tallet, på grunn av helseproblemer, har Wex beveget seg bort fra kunstnerisk praksis og over til selvhealing praksis, som hun fremdeles underviser i over hele verden.
Sperlinger, som har arbeidet med Wex siden 2009, vil introdusere hennes bemerkelsesverdige arbeid og diskutere det i relasjon til samtidsfeminisme, utviklingen av ‘kunstnerisk forskning’, coveret til Beatles’ album Help!, og problemet med at mannlige kuratorer ‘gjenoppdager’ kvinnelige kunstnere som har blitt oversett.
Mike Sperlinger er for tiden professor i skriving og teori ved Kunstakademiet i Oslo. Han har skrevet for magasiner som frieze, Art Monthly, Radical Philosophy og Afterall, samt for en rekke utstillingskataloger. Han har kuratert to utstillinger med Marianne Wexs arbeid, for Focal Point Gallery, Southend (2009) og the Badischer Kunstverein, Karlsruhe (2012).