Lotte Konow Lund: Hva er moral? Vi har vår egen moral her inne (2017). Fra serien Why do I draw? Images from the Inside (2007 – 2017). Gjengitt med tillatelse av kunstneren.
Årets sommerutstilling i Kunsthall Trondheim presenterer tegninger og skulpturer av kunstneren Lotte Konow Lund. I sine arbeider konfronterer hun oss med historiene til dagens kollektive erfaringer, det vi også kan kalle det politiske, og forbinder disse historiene med understrømmer, fragmenter og detaljer fra hverdagene som former disse erfaringene på det personlige og individuelle nivå. Lotte Konow Lunds kunst involverer ofte en slags dialog mellom kunstneren og andre, som i det pågående arbeidet Konow Lund Samlingen (2008 –) hvor hun har skapt sin egen kunsthistorie, eller Hommage à Dagny Tande Lid / Blomsterøvelser (2006) hvor hun hyller kunstneren og hennes botaniske tegninger. Noen arbeider har også blitt laget som del av kollektive prosesser, som serien Why do I draw? Images from the Inside (2007 – 2017), som har sitt opphav i et prosjekt på Bredtveit kvinnefengsel.
På kursene hun holder i fengselet hvert år, diskuterer Lotte Konow Lund spørsmål med de innsatte, som for eksempel: Hva er kjærlighet? Hva er makt? Hva savner du? En kvinne svarer: “Jeg savner å vaske mitt eget bad”. Hva er frihet? “Frihet er å holde min sovende datter”. Arbeidene hennes peker mot vår felles basis men også mot de dype kløftene som finnes i samfunnet.
Tegningen som har gitt utstillingen tittel viser to kropper som ligger på en strand. De ligger så stille. Soler de seg eller er de døde? Vi vet ikke svaret, og kanskje bryr vi oss ikke om å vite det. Vi fortjener en soldag på stranden. Vi er omgitt av dystre nyheter, dag ut og dag inn. Vi har utviklet en evne til å stenge det ute. Språket og bildene fra mediene blir hvit støy som glir forbi.
Det som blekner i sola er oss. Vår evne til å føle empati, til å se hverandre, til å lytte til ubehagelige fortellinger som forstyrrer livene våre. Dette bildet uroer oss, det gjør vondt.
Lotte Konow Lunds tegninger har noe direkte og uferdig ved seg, som om hånden som nylig forlot papiret fremdeles er like i nærheten. Betrakteren får en fornemmelse av å være delaktig i en pågående prosess. Via samlingen av dagboknotater, som utgjør en del av utstillingen, tillater kunstneren oss å komme nær, ikke bare nær arbeidsprosessene, men også hennes personlige liv. Det er en tillit hun viser oss, som begynnelsen på en samtale.
I et intervju i tidsskriftet Kunstkritikk i 2016, kommenterer Lotte Konow Lund boken hun har utgitt som inneholder et utvalg fra dagbøkene hennes. Hun sier hun vil at leseren skal føle seg nesten for nær, som om kroppen hennes på et vis fremdeles er forbundet med bildene. På denne måten er kroppen alltid tilstede i verkene hennes. Noen ganger er kroppen en sentral del av verket, som i skulpturen 66 minutter (2014), som hun laget sammen med datteren sin etter angrepet på Utøya i 2011. Det er et lite tilfluktssted, som fra utsiden ser ut som et minimalistisk kunstverk, men som er fylt med alt som er nødvendig for å få et barn som gjemmer seg til å være rolig og bekvemt i 66 minutter, den tiden det tok før politiet klarte å stanse den bevæpnede terroristen. Som ofte ellers i Lotte Konow Lunds arbeider, møtes kontraster i dette arbeidet som på samme tid uttrykker vold og ømhet.
Skulptur, tegning og liv glir over i hverandre i Hold allting kjært (2016). I dette arbeidet dekker tegninger alle overflater på et bord og en stol, tegninger som til slutt går over i en tredimensjonal form som vokser frem fra de opprinnelige objektene som store klumper. Lotte Konow Lund sier det er en hverdagsgjenstand – det er et kaffe- og arbeidsbord, en stol å sitte på, og samtidig en tegning/skulptur med noen nærmest kroppslige trekk. Den omfavner alt.
Med stor takk til KORO – Kunst i Offentlige Rom, Buskerud og Vestfold ungdomssenter, Bredtveit fengsel, Halden fengsel, Henie Onstad Kunstsenter og til de private samlerne som har lånt ut sine verk til utstillingen.